|
|
Post by vihrea on Dec 5, 2011 17:23:00 GMT -5
 Jeg hadde akkurat stelt og salt på Lievin da jeg leide ham ut og svingte meg opp i salen og la i vei i skritt. Lievin strakte på nakken og snuste på det tynne snølaget som hadde kommet i løpet av natten. Jeg klappet ham på nakken, og passet på at han skrittet godt og aktivt frem. Etter en ti-femten minutters tid hadde vi kommet til en gammel skogsbilvei. Jeg gav signal for tempoøkning og Lievin travet i vei. De svarte frieserbena danset elegant i nysnøen. Med ett hørte jeg lyden av fremmede hovslag. Jeg smilte, kunne det være en som ville være med på turen? |
|
|
|
Post by pigcake on Dec 7, 2011 15:50:20 GMT -5
 Precosius var stelt og salt på når jeg satte ivei på tur. Jeg valgte en turrute Cecilie hadde anbefalt. Etter en stund i skritt samlet jeg tøylene og sjenklet Precosius opp i trav. Snøen virvlet rundt beina hans og hovene lagde tydelige merker i nysnøen. Precosius spisset ørene og knegget lavt. Rundt svingen fikk jeg øye på en nydelig frieser, som jeg kjente igjen som Lievin. Jeg vinket til Emilie, og sakket av til skritt. Vi snakket litt sammen, før hestene begynte å bli urolige. Vi red videre bortover veien,før vi red inn på en smal sti. Trala, du får fortsette som du vil ;) -Albertine |
|
|
|
Post by vihrea on Dec 11, 2011 6:58:31 GMT -5
Det var koselig med følge på turen, og det så ut til at Lievin syntes det også. "Det er en veldig pen hest du har, har du hatt ham lenge?" spurte jeg, og kikket på den svarte og noe høyere hesten som gikk ved siden av oss. Jeg fikk øye på noen hvite flak som la seg på Lievins hals, så jeg kikket opp mot himmelen. Det begynte å snø igjen, så koselig! Lievin begynte å trippe litt, han elsket snø, og hadde nok mest lyst til å rulle seg i den enn å skritte på den.
|
|
