|
Post by stridds on Dec 23, 2011 14:22:19 GMT -5
Her er min jobblogg
|
|
|
Post by stridds on Dec 23, 2011 19:31:47 GMT -5
LIPURTAUPå min første dag som hestepasser fikk jeg tildelt ponnien Lipurtau. Jeg hentet den lille ponnien i luftegården og leide henne inn i boksen hennes. Hun var en utrolig søt, liten ponni, med et rampete blikk i øynene. Hun prøvde hele tiden å dra med seg noen høystrå fra høyposene til andre hester, men jeg fikk henne da med meg. Da hun var vel plassert i boksen sin hentet jeg pussesakene og salen og hodelaget hennes. Jeg børstet henne nøye, før jeg salte på henne. Jeg hadde valgt ut en lilla sjabrak og noen matchende bandasjer. Jeg bandasjerte beina hennes før jeg gikk og hentet hjelmen min, og tok på hodelaget på henne. Så leide jeg henne ut og justerte stigbøylene og gjorden, før jeg satte meg opp på henne. Jeg skrittet opp i ridehuset på lange tøyler, og hun gikk ivrig ivei. Litt mindre fremgang ble det da hun skjønte at hun skulle inn i ridehuset. Hun virket ikke så oppsatt på å jobbe. Jeg bestemte meg for å ri litt mindre i ridehuset enn jeg hadde tenkt, og heller ta en liten tur på slutten, slik at hun ikke ble for lei. Først lot jeg henne bare skritte litt rundt på lange tøyler, før jeg tok dem opp og begynte med noen mykgjørende øvelser, slik som volter og serpentiner. Jeg begynte å stille henne innover og bøye henne rundt sjenkelen. Hun var overraskende myk og samarbeidsvillig, men jeg oppdaget raskt at hun hadde en irriterende uvane med å knekke hodet ned. Etter litt mer jobbing løftet hun ryggen mer og satte bakbeina under seg. Jeg jobbet med å flytte henne innover og utover i en storvolte. Det tok litt tid, men snart gikk hun til tøylen, om enn noe vinglete. Jeg jobbet med henne på begge hender, før jeg slapp henne opp i et samlet trav. Hun oppførte seg mye bedre enn jeg hadde forventet, selv om det krevde endel sjenkler for å holde tempoet oppe. Lipurtau snøftet litt for hvert steg, ettersom det var litt tyngre enn hun var vandt til. Hun hadde ikke så godt med muskler i ryggen og bakparten. Jeg gjentok øvelsene i trav og kjente etterhvert at hun løsnet mer og mer. For en herlig liten ponni! Det virket virkelig som hun hadde et veldig godt grunnlag, og hun adlød sjenklene perfekt så lenge de var klare og velrettede. Jeg jobbet litt med overganger fra skritt til trav og ned igjen, nå som jeg hadde fått henne til å gå i form. Det hjalp mye på tempoet, og jeg trengte ikke bruke like mye krefter for å holde henne gående. Jeg gjorde også endel halvparader for å lette trykket i framparten og på bittet. Lipurtau snøftet enda mer og gjorde et lite spark med bakbeina, før hun samlet seg igjen. Etterhvert kjente jeg at hun var myk og bøyelig, og jeg gjorde overgang til galopp og holdt den samme formen på henne. Med en gang galoppen kom på bane kastet hun opp hodet og satte avsted som en gærning, men jeg trakk henne ned igjen og jobbet med å få en fin overgang. Etter utallige overganger fra skritt til galopp greide vi etterhvert å få en nesten umerkelig overgang, og jeg brøt ut i et stort smil da hun tilslutt fikk en fin overgang. Etter litt jobb på begge hender i galopp så jeg på klokken og oppdaget at vi hadde holdt på en halvtime. Jeg slapp henne ut i et løst trav og lot henne løse seg opp i ca. 10 min, før jeg tok henne ned i skritt og la dekkenet over rumpen hennes. Hun var blitt god og svett, så det tjukke ulldekkenet hjalp godt til å holde henne varm. Jeg skrittet henne ut av ridehuset og vendte henne mot de snøkledde beitene. Det var ingen hester der nå, men jeg tenkte at en liten skrittetur i snøen ville være en god avlastning for henne. En halvtimes tid senere var vi tilbake i stallen. Jeg salte av henne og skylte vekk svetten, før jeg la et tjukt ulldekken på henne i tillegg til et vinterdekken og satte henne ut. Så møkket jeg boksen hennes og gjorde klar fôret, før jeg samlet sakene mine og dro hjem. Jeg hadde bare en hest å ta meg av i dag, i tillegg til min egen.
|
|
|
Post by stridds on Dec 24, 2011 11:33:18 GMT -5
DISCO DANCEI dag hadde jeg fått ansvaret Disco Dance. Jeg bestemte meg for å ta meg av Disco først. Hun var en holsteinerhoppe, og jeg var interessert i å se hvordan hun gikk, siden jeg kanskje kunne tenke meg å kjøpe henne ved en senere anledning. Holsteinere er den rasen jeg interesserer meg mest for. Jeg møkket først ut av boksen hennes, før jeg gjorde klar fôret. Så gikk jeg ut og hentet henne i luftegården. Hun var en flott, hvit hoppe, med en ganske normal høyde for en holsteiner. Hoppen min, Miss Euphoria, er også en holsteiner, men hun er veldig liten for rasen. Disco var kraftigere på bakparten, og hadde en bredere bygning. Jeg hentet utstyret til hoppen, før jeg begynte å børste henne nøye. Disco var en veldig koselig hoppe, hun fulgte med på alt jeg gjorde og prøvde hele tiden å overtale meg til å kose med henne. Mens jeg børstet sto hun der og døste, men hun våknet raskt til da jeg begynte å sale på. Ørene hennes la seg flatt mot hodet med en gang salen ble lagt på ryggen hennes. Det virket ikke som om hun likte det noe særlig, men hun sto stille, helt til gjorden ble strammet. Hun gjorde et hopp til siden og sparket ut med bakbeinet. Jeg sjekket salen for å se om den passet, og det så helt greit ut. Den var kanskje litt for vid i bommen foran. Jeg fant en saueskinsspad i utstyrsrommet og festet den på mellom sjabraken og salen. Nå så det bedre ut. Hoppen sto helt rolig, og ørene hadde vendt seg fremover igjen. Jeg festet hodelaget før jeg hentet mitt eget rideutstyr. Så leide jeg henne ut og satte meg opp. Det var ingen tegn til ubehag hos hoppen, så det kunne være at hun bare rett og slett ikke likte når man strammet gjorden. Jeg bestemte meg for å ri litt intervalltrening oppover på fjellet. Der var turstiene brøytet og siden Disco ikke hadde kladdesåler passet det bra. Jeg satte henne avgårde mot fjellet. Da det begynte å gå oppover fikk jeg Disco over i trav. Hun hadde store, luftige bevegelser som gjorde henne veldig behagelig å sitte på. Vi fortsatte oppover fjellstien, og alternerte mellom skritt og trav. Etterhvert begynte jeg å bytte mellom trav og galopp. Disco var ikke i så altfor god form, og da jeg merket at hun begynte å bli sliten tok jeg henne ned i skritt igjen i noen minutter før jeg fortsatte. Til slutt kom vi til et kryss, og da tok vi stien nedover igjen på lange tøyler i et rolig tempo. Jeg hadde ridd i ca. tre kvarter allerede. En halvtime senere var vi tilbake i stallen og jeg klappet hoppen godt og lenge. Hun var sliten og svett, så jeg tok henne med inn i vaskespiltet og skylte av svetten på brystet og på innsiden av lårene. Så fant jeg fram ulldekkenet og vinterdekkenet merket "Disco" og la det på henne, før jeg satte henne ut i snøen. Hoppen virket rolig og fornøyd der hun trasket mot bortsiden av luftegården. Jeg samlet tingene mine og dro hjem.
|
|
|
Post by Cecilie on Dec 27, 2011 14:20:03 GMT -5
5.000,- til deg
|
|