Miss Euphoria

[stridds]

MISS EUPHORIA
Dette er dagboken til Miss Euphoria.

[stridds]

23.12.2011
Idag var den første dagen min som offisiell eier av Miss Euphoria. Jeg hadde allerede hentet henne hos hestehandleren og vi var på vei mot stallen. Siden hun måtte importeres var reisen hjem lang. Vi hadde reist i mange timer nå, med bare noen få raske stoppepauser for å strekke på beina. Så langt virket hoppen like herlig som hun hadde vært de gangene jeg prøveridde henne. Hun virket litt engstelig og veldig nysgjerrig, men hun var likevel svært tillitsfull mot meg, selv om jeg var fullstendig fremmed. Hun hadde et livlig glimt i øyet, noe jeg hadde likt helt fra første gang jeg så henne. Jeg kastet enda et blikk gjennom vinduet bak setet mitt, og studerte henne. Et stort smil bredte seg om munnen min. Tenk at det var min hest! Hun var så flott. Alt hadde klaffet på prøveridningen, hun hadde akkurat riktig mengde med energi for meg - litt for mye for andre. På tross av den lille høyden hennes spratt hun over hindrene så lett som bare det. Hun var gøy å ri, fordi hun var så ivrig og klar for å jobbe. Det var virkelig ikke noen tvil om at det var denne hesten jeg ville ha. Jeg prøveridde henne et par ganger til, før jeg bestemte meg fullstendig. Og nå var hun altså i hengeren! Et par minutter senere dukket avkjørselen til stallen frem rundt svingen. Vi kjørte langs innhegninger og ridebaner før vi til slutt stoppet på stallplassen. Jeg kunne ikke vente med å komme meg ut, og spratt inn til Euphoria gjennom sidedøren. Jeg løsnet leietauet og ventet til pappa hadde lagt ned rampen før jeg rygget henne ut. Med raske skritt rygget hun ned rampen, før hun ble stående på plassen med hodet og halen i skyene. Hun prustet oppspilt og sendte et skingrende vrinsk utover området, som raskt ble besvart av noen svært interesserte hingster. Jeg klappet henne lett på nakken og strøk henne over neseryggen. Hun var utrolig skjønn. Så bestemte jeg meg for å sette henne ut litt. Jeg tok satte henne i vaskespiltet, tok av transportbandasjene, og gikk bort til skapet mitt. Der var alt et eneste kaos, med mange store bossekker med utstyr. Jeg greide likevel å finne fram Kingsland vinterdekkenet, og gikk tilbake til Euphoria. Hun sto der ganske rolig, og kikket interessert rundt seg. Hun hadde et oppspilt uttrykk i øynene, noe som ikke var så rart ettersom hun hadde kommet til et helt nytt sted. Jeg skiftet raskt ut ulldekkenet hennes med vinterdekkenet, og byttet ut lærgrimen med en fin, rød eskadrongrime med saueskinn. Det var det som var herlig med en ny hest, det ga deg et godt påskudd til å kjøpe tonnevis med nytt utstyr! Jeg festet leietauet til grimen og leide henne ut igjen. Hun følgte villig med meg overalt, men var veldig opptatt med å se på alt sammen. Jeg satte henne i en ledig luftegård, med andre hester på begge sider. Jeg håpet at jeg etterhvert ville finne en venn til henne, sånn at hun ikke trengte å stå helt alene. Euphoria hoppet med en gang til og begynte å trave bortover gjerdet som grenset mot en annen luftegård. Hun måtte løfte knærne litt høyere enn vanlig i den dype snøen, og det ga henne helt fantastiske bevegelser. Jeg ble stående og beundre henne en stund til, før jeg gikk tilbake til stallen. Jeg bestemte meg for å gjøre klar boksen hennes, og fylte den med 5-6 sponballer. Resultatet ble et mykt, tjukt underlag som hun sikkert ville like. Så fylte jeg høyet hennes i høyposer og hang kveldsposen inne i boksen hennes. Resten la jeg inne på fôrrommet. Til slutt blandet jeg sammen kraftfôret og de mineralene hun skulle ha. Hun fikk en blanding av Champion Energi og Gull, pluss Biotin og vitamin- og mineraltilsetninger. Til slutt helte jeg oppi litt olje og noen gulrøtter, før jeg fylte oppi vann og satte dem utenfor boksen hennes, med lokkene merket med hvilket måltid de tilhørte. Da jeg hadde ordnet alle sånne ting, bestemte jeg meg for å gå løs på skapet. Jeg pakket ut og hengte opp alt utstyret, pluss skrudde fast noen planker slik at de ble en slags stige opp til det bittelille loftet i skapet, der jeg samlet alle dekkenene som jeg ikke ville få bruk for før til våren. Etter et par timer kunne jeg beundre verket mitt - et fullstendig organisert og flott skap. Etter det hadde jeg ingenting mer å gjøre, så jeg gikk bare opp med en gulrotbit til Euphoria, før jeg samlet sakene mine og dro hjem.

[stridds]

24.12.2011
Julaften! Da jeg kom til stallen ca. i 10-tiden var Euph allerede ferdig med frokosten sin, og var blitt satt ut i en luftegård. Jeg gikk straks inn og møkket boksen hennes, for å få det unnagjort. Så gjorde jeg klar fôret hennes, og la det fram. Da stallarbeidet var gjort tok jeg med meg et leietau og gikk ut for å hente Euphoria. Hun sto og kikket nysgjerrig rundt seg, fikk med seg hver eneste lille bevegelse. Snøen gled av dekkenet hennes, og det var tydelig at hun hadde hatt seg en skikkelig god rullings for bare noen øyeblikk siden. Jeg smilte stort da jeg så henne, og smattet lett med tungen, før hendene mine tryllet fram en gulrot. Euphoria sto stille og studerte meg mens jeg gikk mot henne. Da jeg kom frem ga jeg henne gulroten og klødde henne i pannen. "God jul, vennen!" Jeg sto der litt og koste med henne mens hun tygget. Da hun var ferdig dultet hun hodet mot skulderen min i håp om å få en ny en. Jeg ristet smilende på hodet. "Jobbing først!" Jeg klikket leietauet i grimen hennes og leide henne ned. Vel inne tok jeg på henne lærgrimen i stedet for den nå våte eskadrongrimen, og plasserte henne i spiltet. Euph hadde nettopp fått brodder, så jeg bestemte meg for å ta en koselig ridetur i snøen. Jeg hentet den nydelige, nye prestigesalen min og det matchende hodelaget, og hengte seletøyet på hengere ved siden av spiltet. Så tok jeg av henne dekkenet og begynte å pusse henne. Euphoria nærmest lente seg mot børstene og prustet fornøyd. For en herlig hest. Hun hadde et fantastisk, livlig temperament, men likevel var hun snill som dagen var lang. Etter en halvtimes pussing flettet jeg halen hennes for å sette litt ekstra piff på julerideturen. Så hentet jeg en rød sjabrak med matchende, julerøde bandasjer. Etter å ha bandasjert inn beina hennes salte jeg på, før jeg gikk og hentet golden stripe-dekkenet som jeg hadde kjøpt til Euph til jul. Da det var lagt på over rumpen hennes tok jeg et steg tilbake for å beundre den nydelige hesten min. Hun var perfekt! Jeg smilte og klødde henne i pannen. Da hesten endelig var klar skiftet jeg ut stallskoene med ridestøvler og satte hjelmen på hodet. Jeg tok med meg dressurpisken for sikkerhets skyld. Euphoria trippet ivrig der hun sto, det virket ikke som om hun kunne vente noe mer enn meg med å komme seg ut i solen og snøen. Jeg tok på hodelaget hennes, før jeg leide henne ut på stallplassen. Det var dette som var herlig med en så liten hest. Jeg trengte ikke engang stå på en kasse for å nå opp til stigbøylene. Jeg satte meg opp og arrangerte ulldekkenet rundt meg, slik at det dekket beina mine. Varmen var herlig. Euphoria trengte ikke mer oppmuntring enn en ørliten forflyttelse av vekten fremover før hun spratt avgårde. Det virket ikke som om gårsdagens lange reise hadde hatt noen innvirkning på energien. Jeg oppdaget raskt at jeg ikke trengte pisken, så jeg satte den i snøen ved siden av luftegården til Euph. Så satte vi avgårde mot skogen, og engene som lå på den andre siden. Luften var klar og kald, men varmen fra Euph der hun trasket i vei, gjorde at jeg ikke var det minste kald. Jeg red innover i skogen, det var bare et kvarters ridning før vi kom til sommerbeitene. Det var ingen hester der nå på denne tiden av året, og det ville ikke gjøre noe at vi gikk der, siden det var tele i bakken, og mange cm snø oppå der igjen. Euphoria kikket overalt rundt seg, mens hun gikk i et raskt tempo. Ørene hennes sto på stilk, og det virket som om hun var glad for å få komme seg ut fra stallområdet og se noen nye ting. Et par ganger stoppet hun opp, men det skulle ikke mer til en en oppmuntrende sjenkel før hun spratt avgårde igjen. Jeg kjente all den opplagrede energien hun hadde, og gledet meg til å slippe den løs over de snødekte jordene. Snart kunne vi se porten til jordene, og jeg kjente Euph skjerpe seg litt da hun så de uendelige haugene foran seg. Hun prustet lett og begynte å trippe sidelengs inn gjennom porten. Jeg ga henne litt mer tøyler, men satte meg tungt ned i salen for at hun skulle skjønne at det ikke var flisetid enda. Etter en liten stund slapp jeg henne opp i trav, og hun eksploderte da jeg løsnet opp på setet. Hun hoppet rett ut i galopp, men jeg holdt henne litt tilbake, og snart travet hun bortover med store, grasiøse steg. Jeg kunne ikke annet enn å smile stort. Ca. et kvarter senere kom vi til en perfekt, lang ås og jeg samlet opp ulldekkenet rundt meg, slik at det ikke skulle bli for varmt for henne. Så slapp jeg henne. Det var som en bombe eksploderte. Euph gjorde to tre bukk før hun satte avgårde oppover. Fy søren så rask hun var. Jeg kjente musklene hennes jobbe, og pusten hennes gikk tungt. Vi raste oppover, men likevel var stegene hennes like sikre som om vi skulle vært på en ridebane, så jeg var ikke redd for at hun skulle snuble eller tråkke over. Det var den herligste følelsen i verden og jeg lo høyt av kicket farten ga meg. På toppen av bakken roet jeg henne ned så godt som mulig. Hun var en eneste ball av energi og øynene lyste av opphisselse. Jeg kunne ikke annet enn å smile, og klappet henne godt og lenge på halsen. Så fortsatte vi turen. Da vi kom tilbake salte jeg av henne, før jeg skylte av henne svetten, og la på henne et ulldekken i tillegg til vinterdekkenet slik at hun ikke skulle fryse. Så satte jeg henne ut, før jeg la noen gulrøtter i krybben hennes og dro hjem.