|
|
Post by vihrea on Dec 4, 2011 18:14:29 GMT -5
Lievin's Dagbok ~ |
|
|
|
Post by vihrea on Dec 4, 2011 18:27:51 GMT -5
Endelig hadde dagen kommet, jeg hadde ventet i evigheter! Endelig skulle jeg få en egen hest! Jeg hadde akkurat gjort klar boksen til hesten da jeg hørte lyden av bilhjul mot grusen på stallplassen. Jeg styrtet ut av stallen, og fikk øye på en bil med hestehenger. Sjåføren åpnet luka bak, og leide den svarte hingsten ut. Og der stod han, og betraktet meg med de snille mørke øynene. Han var så svart at han skinte i midnattsblått, og den lange kullsvarte manen bølget seg på frieservis langs den sterke nakken. Sjåføren gav meg leietauet, og jeg holdt godt tak i det. Jeg lot hånden min gli over den glatte og silkemyke pelsen. Han var så nydelig! "Du er dødsfin, vet du det, Lievin?" sa jeg, og hingsten spisset ørene og dultet borti meg, som for å si "Så klart jeg vet det." Jeg leide ham inn i stallen, og inn i den nylig klargjorte boksen. Han begynte straks å spise fra høynettet. Jeg tok av ham grima og leietauet og lot ham være litt i fred. Etter en times tid gikk jeg bort til boksen hans igjen, denne gangen med stellesaker. Jeg smatt inn i boksen og begynte å børste ham. Det var tydelig at han nøt det. Når han var blitt gullende ren gav jeg ham en gulrot. Jeg kikket på klokka, foreldrene mine kom og hentet meg om noen få minutter. Tiden hadde virkelig gått fort! Jeg gav Lievin en nattaklem før jeg gikk ut i bilen som ventet på meg utenfor.
|
|
|
|
Post by vihrea on Dec 6, 2011 9:33:33 GMT -5
|
|
|
|
Post by vihrea on Dec 30, 2011 15:09:05 GMT -5
Jeg hoppet av bussen og småløp bort til stallen, tok tak i en trillebår og ei greip og skyndet meg inn. Jeg trakk inn den herlige stallufta, det fantes ikke et bedre sted enn stallen! Lievin sin boks var ganske grei å møkke, siden han er ganske renslig av seg. Da jeg var ferdig grep jeg en grime og et leietau og gikk ut til innhegningen hans. Frieserhingsten stod å snuste på sønnen sin i nabopadocken. De var så søte at jeg drømte meg bort en stund. Plutselig kom jeg på hva jeg egentlig skulle, og gikk inn til ham. "Kom da, Lievin!" lokket jeg, med en gulrotbit i hånda. Og ikke lenge etter kom han travende og lot meg ta på grima og leietauet i mens han gomlet i seg gulrota. Jeg leide ham inn i stallen og bindte ham i stallgangen. Han ventet tolmodig mens jeg fant fram utstyret og stellesakene. Jeg børstet ham nøye, og flettet luggen hans med et lite sløyfestikk med 'diamant' på. Da han var ferdig påsalt leide jeg ham ut og steg på. Jeg hadde tenkt til å trene sprang med ham i dag, og hadde spurt de som sist hoppet på banen, om å ikke rydde inn hindrene etter seg. Og da vi ankom banen, stod hinderene der, i en passe høyde. Vi skrittet noen runder på hver hånd og fortsatte i trav. Jeg la inn noen tempovekslinger og volter for å myke ham opp og sjekke at både brems og 'gass' virket. Da vi hadde holdt på slik med volter tilbake og diagonaler en stund valgte jeg ut to hindre på 40 - 50 cm vi skulle varme opp med. Lievin fattet galopp når han fikk signal og galopperte samlet mot det første hinderet. Han prøvde å øke tempoet, men jeg holdt ham igjen. Lievin hoppet fint over hindrene, men økte noe på farten i mellom. Vi fortsatte å øve på enkle kombinasjoner som dette. Lievin var som friesere flest, ikke så veldig flink i sprang. Enda. Etter noen gode 45 minutter med en pustepause innimellom sakket jeg ham av til skritt. Jeg kunne se at han var svett på halsen, han hadde jobbet bra. Vi skrittet av ekstra lenge og red tilbake til stallen. Jeg salta av og stelte ham grundig og satte ham ut igjen. Han dultet borti siden min for å få godteri, så jeg gav ham en lick-it bit. Han tygde den høylytt og tuslet bort til et hjørne av innhegningen hvor han hadde utsikt over de andre hestene. Jeg smilte, og følte meg veldig heldig som hadde en hest som ham ~
|
|
